Sure Taha — Vers 88

Ord som trenger forklaring:

• ʿijl (عِجْلًا): en ung oksekalv.
• jasad (جَسَدًا): en kropp eller skikkelse uten sjel.
• khuwār (خُوَارٌ): lyden av en okse, brøling.

Tolkning av verset:

Sāmirī laget for dem en kalv av smykkene deres – en fysisk kropp uten sjel, som ga fra seg en brølende lyd som en okse. Da sa de som ble forledet av ham: "Dette er deres gud og Mūsās gud – men Mūsā har glemt ham og forlatt ham her." De mente at Mūsā hadde dratt for å søke sin Herre, mens den sanne guden i virkeligheten var denne kalven. Dette var en stor villfarelse, for Mūsā hadde ikke glemt sin Herre – tvert imot var han gått for å motta åpenbaringen fra Ham. Sāmirīs bedrag og deres svakhet i tro fikk dem til å falle i denne alvorlige synden.

Lærdommer og visdom:

• Troen må være fast og forankret i kunnskap, slik at man ikke lar seg forlede av bedragere og falske påstander.
• Menneskets svakhet vises når det følger sine egne ønsker og lar seg imponere av ytre fenomener uten å bruke fornuften.
• Allāh beskytter sine sanne tjenere fra å falle i slike villfarelser, og sender profeter for å veilede menneskeheten.
• Det er viktig å alltid vende tilbake til Allāh og be om styrke til å holde seg på rett vei, spesielt i tider med prøvelser og forvirring.