Sure Al-Hajj — Vers 55

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• «Miryah» (مِرْيَةٍ): betyr tvil, usikkerhet eller skepsis.
• «Minhu» (مِنْهُ): viser til det som ble sendt ned til profeten – altså Koranen.
• «As-Sā’ah» (السَّاعَةُ): dommedag, den store timen.
• «Baghtah» (بَغْتَةً): plutselig, uventet, uten forvarsel.
• «‘Aqīm» (عَقِيمٍ): bokstavelig «ufruktbar» – her betyr det en dag uten noe godt eller nyttig for de vantro, en dag uten nåde eller redning.

Tolkning av verset:

De som har fornektet sannheten og avvist budskapet, vil fortsette å leve i tvil og skepsis til det som er åpenbart for deg – Koranen – helt til dommedag kommer over dem plutselig, mens de fremdeles er i sin fornektelse. Alternativt vil de møte straffen på en dag som ikke bringer dem noe godt – en dag uten håp, uten frelse og uten nåde for dem. Dette kan også vise til en konkret straff i denne verden, som for eksempel det som rammet dem i slaget ved Badr, hvor de fikk smake en ydmykende og ødeleggende nederlag. Poenget er at tvilen deres ikke vil ta slutt før de konfronteres med sannheten på en måte de ikke kan avvise – enten ved dommedag eller ved en straff som allerede er nær.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at tvil og fornektelse ikke er et resultat av manglende bevis, men av et hardt hjerte og en sta holdning. Det minner oss om at sannheten er tydelig og klar, og at de som velger å vende seg bort fra den, til slutt vil møte konsekvensene – enten i denne verden eller på dommedag. For den troende er dette en påminnelse om å være takknemlig for troen og å søke visshet i hjertet, fremfor å leve i tvil. Det oppfordrer oss også til å ikke utsette å vende tilbake til Gud, for dommedag kommer plutselig, og ingen vet når den time kommer. Måtte vi alltid være blant dem som søker sannheten med oppriktighet og handler i lys av den.