Sure Al-Imran — Vers 63

Ord og uttrykk i verset:

• تَوَلَّوْا: vendte seg bort, avviste og snudde ryggen til sannheten.
• الْمُفْسِدِينَ: de som sprer korrupsjon og ødeleggelse på jorden, både i tro og handling.

Tolkning av verset:

Dersom de vender seg bort fra det du har kommet med, og nekter å følge deg etter at sannheten er blitt klar for dem, så er dette et tegn på deres ondskap og korrupsjon. Allah kjenner fullt ut til dem som sprer korrupsjon på jorden, enten det er i form av avgudsdyrkelse, motstand mot sannheten eller å hindre folk fra Allahs vei. Ingenting av deres handlinger er skjult for Ham, og Han vil gi dem deres fulle straff for det de har gjort. Verset er en trøst til profeten og de troende, og en forsikring om at Allahs kunnskap og rettferdighet omfatter alt.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs kunnskap er altomfattende – ingenting skjuler seg for Ham, verken store eller små handlinger.
2. Sannhetens budbringer trenger ikke å bekymre seg for dem som vender seg bort; hans plikt er kun å formidle budskapet, mens dommen tilhører Allah.
3. Å avvise sannheten etter at den er blitt klar er en form for korrupsjon på jorden, og Allah vil håndtere dem som gjør dette med rettferdighet.
4. Verset gir håp og styrke til de troende om at ondskap aldri vil seire, for Allah står bak de rettferdige.
5. Det oppfordrer til tålmodighet og tillit til Allah i møte med motstand, og minner om at slutten tilhører de gudfryktige.