Sure As-Saffat — Vers 90

Forklaring av ord:

• تَوَلَّوْا: vendte seg bort og forlot ham.
• مُدْبِرِينَ: gående bort, med ryggen vendt mot ham.

Tolkning av verset:

Da profeten Ibrahim (fred være med ham) ble invitert til å delta i folkets festlige sammenkomster, så han opp mot stjernene og tenkte over hvordan han kunne unnslippe dem uten å lyve direkte. Han sa til dem: "Jeg er syk" – som en indirekte unnskyldning for ikke å bli med dem. Dette var ikke en løgn, men en hentydning om at han var syk i hjertet på grunn av deres avgudsdyrkelse. Folket forsto dette, og de vendte seg bort fra ham og gikk sin vei, og lot ham bli igjen alene. De dro til deres festlige samling, mens Ibrahim (fred være ham) ble igjen for å gjennomføre sin store plan mot deres avguder.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Visdom og klokskap i å møte vanskelige situasjoner – Ibrahim brukte en smart og fredelig måte å unngå konflikt med folket sitt på, samtidig som han holdt fast på sin tro.
2. Viktigheten av å prioritere Guds tilfredshet over menneskers forventninger – Ibrahim valgte å ikke delta i deres feiringer for å kunne utføre sin gjerning for Guds sak.
3. Tålmodighet og strategisk tenkning i å spre budskapet om enhet (tawhid) – selv når man står alene mot et helt folk, kan man med visdom oppnå store resultater.
4. Dette viser at en sann troende ikke lar seg presse av samfunnets normer når disse strider mot Guds bud, men finner gode og fredelige måter å stå fast på sin overbevisning.