Sure Ar-Rahman — Vers 12

Ord med behov for forklaring:

• الْحَبّ (al-ḥabb): kornslag som hvete, bygg og lignende.
• الْعَصْف (al-ʿaṣf): halm, tørre blader og stilker som omgir kornet.
• الرَّيْحَان (ar-rayḥān): planter med behagelig duft, som man lukter på.

Tolkning av verset:

I denne versen fortsetter Allah å beskrive sine velsignelser på jorden. Etter å ha nevnt frukt og daddelpalmer med deres dekker, nevner Han kornslagene som har halm og strå – som hvete, bygg og lignende – som er til nytte for både mennesker og dyr. Kornet i seg selv er næring for menneskene, mens halmen og de tørre bladene brukes som fôr for dyrene. I tillegg nevner Han de velduftende plantene som menneskene nyter godt av gjennom deres vakre duft, noe som er en ekstra velsignelse fra Allah. Dette viser hvordan Allah har lagt til rette for menneskenes behov både når det gjelder mat, fôr og livsglede.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs omsorg for sine skapninger er omfattende; Han sørger for både det grunnleggende behovet for mat og det som gir glede og velvære i livet.
• Verset oppfordrer oss til å reflektere over naturens mangfold og se hvordan alt har en hensikt – selv halmen som tilsynelatende er ubetydelig, har stor nytteverdi.
• Det minner oss om å være takknemlige for de små og store gavene fra Allah, og å bruke naturens ressurser med måtehold og respekt.
• Å lukte på vakre dufter og nyte naturens skjønnhet er en av Allahs gaver som vi bør sette pris på, og som kan styrke vår forbindelse til Skaperen.