Sure Ar-Rahman — Vers 39

Ord med behov for forklaring:

• «فَيَوْمَئِذٍ»: På den dagen – det vil si Dommedag, når himmelen revner.
• «لَا يُسْأَلُ»: Det blir ikke spurt – med spørsmål som søker informasjon eller avklaring.
• «إِنسٌ»: Mennesker.
• «جَانٌّ»: Djinner.

Tolkning av verset:

På den store, fryktinngytende dagen – Dommedag – vil verken mennesker eller djinner bli spurt om sine synder. Dette er fordi Allah allerede kjenner alle deres gjerninger fullt ut; ingenting er skjult for Ham. De troende vil bli gjenkjent ved sitt lys og sine merker, mens de vantro vil bli gjenkjent ved sine tegn. Spørsmålet som nevnes her er ikke et spørsmål for å få vite noe, for alt er kjent for Allah, men snarere kan de bli spurt på en måte som bebreider og fordømmer dem for deres handlinger. Poenget er at ingen kan skjule sine synder, og alle vil bli holdt ansvarlige for det de har gjort.

Lærdommer og visdom:

• Verset minner oss om at Allah er allvitende og at ingen handling – uansett hvor skjult – er ukjent for Ham. Dette oppfordrer oss til å være oppriktige i vår tro og våre handlinger.
• Det viser at dommen på Dommedag er rettferdig og presis, fordi Allah ikke trenger å spørre for å vite sannheten – Han kjenner alt fra evighet av.
• Verset skaper både frykt og håp: frykt for de som synder uten anger, og håp for de troende som vil bli gjenkjent ved sine gode gjerninger og belønnet for dem.
• Det understreker at ingen unnskyldning eller bortforklaring vil hjelpe på den dagen, og at vi derfor bør forberede oss ved å følge Allahs veiledning og søke Hans tilgivelse i dette livet.