Sure Al-An'am — Vers 39

Betydning av ord:

• صُمّ (summ): Døve – de som ikke hører sannheten.
• بُكْم (bukm): Stumme – de som ikke taler sannheten.
• الظُّلُمَات (az-zulumat): Mørker – flertall av mørke, som symboliserer villfarelse og uvitenhet.
• صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ (sirat mustaqim): Den rette vei – islams vei, fri for avvik.

Tolkning av verset:

De som fornektet Våre tegn og bevis – enten de er i Koranen eller i universet – er som døve som ikke hører det som gagner dem, og stumme som ikke uttaler sannheten. De befinner seg i mørkets dyp, omgitt av villfarelse og forvirring, uten å se veien til rettledning. Hvordan kan noen med en slik tilstand finne veien? Sannelig, den som Allah ønsker å la fare vill på grunn av hans stahet og avvisning, Han lar ham fare vill. Og den som Allah ønsker å rettlede, Han åpner hans hjerte for tro og fører ham til den rette vei – en vei som er fri for krokveier og avvik.

Lærdommer og visdom:

1. Sannhetens forkastelse fører til åndelig døvhet og stumhet – en alvorlig advarsel mot å vende seg bort fra Guds tegn.
2. Rettledning og villfarelse skjer etter Guds vilje og visdom, men dette fritar ikke mennesket for ansvar, for valget ligger hos den enkelte.
3. Verset oppmuntrer den troende til å søke Guds rettledning og be Ham om å holde en fast på den rette vei, for den rette vei er en nåde fra Allah.
4. Det viser Guds rettferdighet – Han lar ikke den som søker sannheten forbli i mørket, men fører ham til lyset.