Sure Nuh — Vers 20

Ord og uttrykk i verset:

• سُبُلًا (subulan): flertall av *sabīl*, som betyr veier eller stier.
• فِجَاجًا (fijājan): flertall av *fajj*, som betyr brede og åpne veier.

Tolkning av verset:

Allah, den Opphøyde, har lagt jorden ut som en bred og flat overflate for dere, og Han har gjort den til et sted hvor dere kan ferdes og bo. Han har skapt den slik at dere kan bevege dere fritt på den og ta dere fram gjennom vide og åpne veier – både mellom fjell, gjennom daler og over sletter – for å oppnå deres behov, søke deres levebrød og utføre deres gjøremål i dette livet. Dette er en av Guds store velsignelser over menneskeheten, som viser Hans omsorg og visdom i skapelsen. Han har ikke gjort jorden til et umulig sted å leve på, men heller gjort den til et egnet og tilrettelagt sted for dere, slik at dere kan vandre rundt på den og dra nytte av dens ressurser.

Lærdommer og innsikter fra verset:

• Verset minner oss om Guds store nåde mot oss, ved at Han har gjort jorden beboelig og lett å ferdes på, noe som burde fylle våre hjerter med takknemlighet og kjærlighet til Ham.
• Det oppfordrer oss til å bruke jordens ressurser og muligheter på en lovlig og produktiv måte, og til å søke vårt levebrød gjennom tillatte midler, slik at vi kan bygge et godt liv for oss selv og våre familier.
• Verset viser at Islam ikke er en religion som avviser verden, men tvert imot oppmuntrer til å utforske, arbeide og utnytte det Allah har gitt oss – samtidig som vi husker Ham og takker Ham for Hans gaver.
• Det minner oss også om at jorden er et midlertidig oppholdssted, og at vi etter dette livet skal vende tilbake til Allah for å stå til regnskap. Derfor bør vi bruke vår tid her på en måte som gleder Ham og fører oss nærmere Ham.