Sure Abasa — Vers 4

Ord og uttrykk i verset:

• أَوْ يَذَّكَّرُ – eller at han lar seg formane og ta imot råd.
• فَتَنفَعَهُ الذِّكْرَىٰ – slik at påminnelsen og formaningen kommer ham til gode.

Tolkning av verset:

Dette verset er en del av Guds tale til profeten Muhammed (fred være med ham) i forbindelse med hendelsen med den blinde mannen, Abdullah ibn Umm Maktum. Gud minner profeten om at den blinde mannen som kom for å lære, kanskje ville bli renset i sin sjel ved å spørre og lytte, eller at han ville få større innsikt og la seg advare. Poenget er at man ikke skal avvise noen som søker kunnskap og veiledning, selv om de er fattige eller svake i samfunnets øyne. Kanskje vil denne personen dra nytte av påminnelsen og endre sitt liv til det bedre. Gud understreker at ingen vet hva som skjuler seg i hjertene, og at veiledningens frukter kan være store selv hos dem man minst forventer det av.

Lærdommer og visdom fra verset:

• At man skal møte alle mennesker med respekt og åpenhet, uansett sosial status eller utseende, fordi veiledningens virkning er i Guds hender.
• At påminnelse og formaning har stor verdi, og at den kan føre til varig endring i et menneskes liv – derfor skal man aldri undervurdere betydningen av å dele kunnskap.
• At den som søker sannheten, selv om han er svak eller trengende, fortjener prioritet og omsorg, fordi hans oppriktighet kan være større enn andres.
• At Allah kjenner hjertenes tilstand, og at ingen skal dømmes ut fra ytre omstendigheter – dette gjør islam til en religion som løfter den enkelte og gir håp til alle.