Sure An-Nahl — Vers 47

Ord- og uttrykksforklaringer:

• عَلَىٰ تَخَوُّفٍ: betyr gradvis ødeleggelse og tap, som når noe minker og svekkes litt etter litt – enten i form av eiendom, liv eller avlinger – inntil det fører til fullstendig utslettelse.

Tolkning av verset:

Etter å ha nevnt de ulike formene for Guds straff, fortsetter verset med å advare dem som planlegger ondskap mot sannheten: Har de som fornekter sannheten og legger planer mot Guds sendebud, virkelig følt seg trygge mot at Gud lar jorden svelge dem, slik Han gjorde med Qarun? Eller at straffen kommer til dem fra et sted de ikke aner og ikke forventer? Eller at Han tar dem mens de ferdes rundt i landet og reiser i sine gjøremål – de kan verken unnslippe Ham eller overvinne Hans makt? Eller at Han rammer dem med gradvis tap av deres eiendom, liv og frukter, slik at de svekkes og ødelegges litt etter litt? Eller at Han griper dem mens de er i frykt for at straffen skal ramme dem – for Gud er i stand til å straffe dem i enhver tilstand, enten de er trygge eller redde. Men til tross for all denne makten, er deres Herre full av medfølelse og barmhjertighet mot Sine skapninger; Han haster ikke med straffen, men gir dem utsettelse, slik at de kanskje vender tilbake til Ham i anger og omvendelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Guds fullkomne makt og at ingenting kan unnslippe Ham – verken i trygghet eller frykt, verken i bevegelse eller ro.
• Det åpner døren til håp og optimisme, for selv når trusler om straff nevnes, avsluttes det med å bekrefte Guds medfølelse og barmhjertighet – noe som oppmuntrer til anger og tilbakevending til Ham før det er for sent.
• Det lærer oss at Guds utsettelse av straff ikke skyldes svakhet, men er et uttrykk for Hans nåde, som gir mennesket mulighet til å rette opp sine feil og forbedre seg.
• Verset oppfordrer den troende til å reflektere over Guds tegn og advarsler, og til å ikke la seg forlede av midlertidig trygghet i denne verden.