Sure Al-Isra — Vers 38

Ord- og uttrykksforklaringer:

• كُلُّ ذَلِكَ – alt dette som er nevnt tidligere i suraen av påbud og forbud.
• سَيِّئُهُ – det onde og forkastelige av det.
• مَكْرُوهًا – noe Allah avskyr og misliker, og som Han ikke er tilfreds med.

Tolkning av verset:

Dette verset oppsummerer og bekrefter det som er nevnt i de foregående versene, hvor Allah har listet opp en rekke påbud og forbud – blant annet å ikke sette noen ved siden av Allah, å behandle foreldre godt, å ikke sløse, å ikke drepe ens barn av frykt for fattigdom, å ikke begå hor, å ikke ta livet som Allah har forbudt uten rettferdig grunn, å ikke røre foreldreløses eiendom, å holde mål og vekt, og å ikke følge det man ikke har kunnskap om. Allah gjør det klart at alt det onde og forkastelige av disse handlingene – det vil si de forbudte handlingene – er avskyelig hos Ham. Han misliker dem, Han er ikke tilfreds med dem, og Han straffer den som begår dem. Dette er en advarsel til mennesket om å avstå fra alt som Allah har forbudt, og en bekreftelse på at Allahs lover er bygget på visdom og omsorg for menneskenes ve og vel, både i dette livet og i det hinsidige.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allah kjenner alt, og ingenting av menneskets handlinger er skjult for Ham – verken gode eller onde.
• Allah misliker det onde og forkastelige, og Hans misnøye er en alvorlig trussel for dem som begår slike handlinger.
• Verset viser Allahs nåde og omsorg for menneskene, ved at Han klargjør hva som er forbudt, slik at de kan unngå det som skader dem i dette livet og i det hinsidige.
• Det oppfordrer den troende til å ta Allahs lover på alvor og til å reflektere over at alt som er forbudt, er forbudt fordi det fører til skade og ubalanse, mens det som er påbudt, fører til gode og velsignelser.
• Verset styrker den troendes kjærlighet til Allah, fordi det viser at Allah ønsker det beste for Sine tjenere ved å beskytte dem mot det som er skadelig.