Sure Al-Mu'minun — Vers 64

Ord og uttrykk i verset:

• مُتْرَفِيهِم (mutrafīhim): De velstående og bortskjemte blant dem, de som lever i overflod og nytelse.
• بِالْعَذَابِ (bil-ʿadhāb): Med straffen, dvs. Guds straff.
• يَجْأَرُونَ (yajʾarūn): De hever røstene sine med høye rop og bønner, i nød og fortvilelse.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde sier at inntil den dagen da Vi tar de velstående og bortskjemte blant dem med straff – enten det er på Dommens dag eller i form av straff i denne verden, som for eksempel det som skjedde med dem under slaget ved Badr – så hever de plutselig røstene sine i høye rop, ber og trygler om hjelp. De som før levde i arroganse og overflod, og som vendte seg bort fra sannheten, blir nå ydmyket og roper høyt i sin nød, men dette ropet hjelper dem ikke når straffen først har rammet dem. Dette viser at de først våkner og ber når straffen kommer, men da er det for sent, og deres bønn blir ikke hørt.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset advarer mot å være stolt og arrogant på grunn av rikdom og verdslige goder, for disse kan forsvinne på et øyeblikk når Guds straff kommer.
• Det minner oss om at mennesket ofte glemmer Gud i gode tider, men vender seg til Ham i nød – og derfor bør vi alltid være ydmyke og takknemlige overfor Allah, både i medgang og motgang.
• Verset viser at Guds straff kan ramme selv de mektigste og rikeste, og at ingen kan unnslippe Hans makt – dette skaper frykt for Allah og oppmuntrer til å følge Hans veiledning.
• Det oppfordrer oss til å søke Allahs nåde og beskyttelse gjennom oppriktig tro og gode handlinger, slik at vi ikke blir blant dem som roper forgjeves når straffen kommer.