Sure Al-Imran — Vers 90

Ord med behov for forklaring:

• ثُمَّ ازْدَادُوا كُفْرًا – det vil si at de fortsatte i sin vantro og økte i den, inntil døden kom til dem.
• لَّن تُقْبَلَ تَوْبَتُهُمْ – at deres anger ikke vil bli akseptert når de er i dødsøyeblikket, fordi tiden for anger da er over.

Tolkning av verset:

Dette verset handler om dem som først trodde, deretter ble vantro, og som fortsatte i sin vantro og økte i den helt til de møtte døden. For disse menneskene vil deres anger ikke bli akseptert når de er i dødsøyeblikket, fordi anger på det tidspunktet ikke lenger er gyldig – den må komme før døden er nærværende. De er de som har forlatt den rette veien og gått seg vill, for de har vendt seg bort fra sannheten etter å ha kjent den, og de har ikke angret før det var for sent. Verset ble åpenbart om dem som fornektet Jesus etter å ha trodd på Moses, og deretter fornektet Muhammed – fred og velsignelser være med ham – og dermed økte i sin vantro.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Anger er en dør til tilgivelse, men den har en tid – den må komme før døden er nærværende. Dette lærer oss å ikke utsette anger og omvendelse.
• Verset advarer mot å fortsette i synd og vantro, for ingen vet når døden kommer.
• Det viser Allahs rettferdighet – Han aksepterer anger fra dem som oppriktig vender tilbake til Ham, men ikke fra dem som bare angrer når døden er uunngåelig.
• Det minner oss om viktigheten av å holde fast ved troen og ikke la seg forlede bort fra den, for avvik fra sannheten etter å ha kjent den er blant de største tapene.