Sure An-Nisa — Vers 156

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• بُهْتَانًا (buhtānan): En løgn som er så stor og alvorlig at den forbløffer og overvelder; en grov og skammelig beskyldning uten grunnlag.
• عَظِيمًا (ʿaẓīman): Veldig stor og alvorlig i sin ondskap og urettferdighet.

Tolkning av verset:

I dette verset fortsetter Allah å nevne grunnene til at jødene ble forbannet og fjernet fra Hans nåde. Han sier: "Og på grunn av deres vantro" – det vil si deres avvisning av profeten ʿĪsā (Jesus) og deres fornektelse av sannheten som han kom med. Og "på grunn av deres uttalelse mot Maryam med en stor løgn" – de beskyldte henne for umoral og æreløshet, mens hun var den reneste og mest kyske kvinnen. De kom med denne grove beskyldningen til tross for at hennes renhet var tydelig gjennom hennes fromhet, og gjennom miraklet med sønnen hennes, ʿĪsā, som talte i vuggen og forsvarte hennes ære. Denne løgnen var ikke en liten sak, men en enorm og alvorlig urett, både mot Maryam og mot hennes sønn, og mot sannheten selv. Derfor ble de forbannet og fordrevet fra Allahs barmhjertighet, som en rettferdig straff for deres ondskap.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser hvor alvorlig det er å beskylde uskyldige mennesker for umoral, og at dette er en stor synd som kan føre til Allahs vrede og forbannelse.
• Det lærer oss at Allah alltid forsvarer sine fromme tjenere og renser deres rykte, slik Han gjorde med Maryam, selv om folk sprer løgner om dem.
• Verset minner oss om at løgn og bakvaskelse ikke bare skader den som blir beskyldt, men også ødelegger den som sprer løgnen, både i denne verden og i det hinsidige.
• Det oppfordrer oss til å være forsiktige med våre ord og ikke uttale oss om andre uten sikker kunnskap, og til å beskytte æren til troende mennesker.
• Det viser at Allahs straff kommer som et resultat av folks egne handlinger, og at Hans barmhjertighet er forbeholdt dem som tror og handler rettferdig.