Sure Al-An'am — Vers 113

Ord som trenger forklaring:

• تَصْغَى: å helle mot, å vende seg mot noe med tilbøyelighet.
• أَفْئِدَة: hjerter (flertall av fu’ād).
• يَقْتَرِفُوا: å begå, å oppnå eller skaffe seg (spesielt om syndige handlinger).

Tolkning av verset:

Dette verset fortsetter å beskrive hvordan de som ikke tror på det hinsidige, lar seg forlede av tomme og vakre ord. Gud gjør det klart at en av grunnene til at de som ikke tror på livet etter døden, får høre slike forførende utsagn, er at deres hjerter skal helle mot dem, at de skal finne glede og tilfredshet i dem, og at de skal fortsette å begå de syndige handlingene de allerede er kjent for. Dette er ikke en tilfeldighet, men en del av Guds rettferdige ordning, der de som med viten og vilje vender seg bort fra sannheten, overlates til sine egne valg. Verset inneholder dermed en alvorlig advarsel og trussel mot dem som fornekter oppstandelsen og dommens dag, for deres hjerter blir fylt med kjærlighet til det som er falskt, og de fortsetter i sine overtredelser uten å angre.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Troen på livet etter døden er en beskyttelse for hjertet mot å la seg forføre av tomme ord og villedende tale. Den som virkelig tror på regnskapets dag, vil være på vakt mot det som kan lede ham bort fra sannheten.
• Hjertets tilbøyelighet til det onde er en konsekvens av ens egne valg. Når en person først vender seg bort fra sannheten, blir hjertet gradvis mottakelig for løgn og forfengelighet.
• Verset viser Guds rettferdighet: De som insisterer på å fornekte sannheten, får konsekvensene av sine egne handlinger, og dette er en advarsel til alle om å ta sine valg på alvor.
• Islams budskap oppfordrer mennesket til å bruke sin fornuft og sitt hjerte til å søke sannheten, ikke til å følge blindt etter vakre ord som mangler innhold og sannhet.