Sure Al-Fajr — Vers 17

Ord som trenger forklaring:

• Kallā (كَلَّا): Et avvisende og advarende uttrykk som betyr "Nei, slett ikke" – en irettesettelse av menneskets feilaktige tenkning.
• Lā tukrimūn (لَا تُكْرِمُونَ): Dere viser ikke respekt, verdighet eller omsorg.
• Al-Yatīm (الْيَتِيمَ): Foreldreløst barn som har mistet sin far og ennå ikke har nådd voksen alder.

Tolkning av verset:

Sannheten er ikke slik mennesket forestiller seg – at rikdom er et tegn på Guds ære og gunst, og at fattigdom er et tegn på fornedrelse og Guds vrede. Dette er en feilaktig oppfatning. Sann ære ligger i lydighet mot Allah, og fornedrelse ligger i ulydighet mot Ham.

Videre irettesetter Allah menneskene for deres dårlige handlinger, som er enda verre enn deres feilaktige utsagn. Dere gir ikke foreldreløse barn den omsorg, respekt og verdighet de fortjener, til tross for at dere har rikelig med midler. Dere forsømmer deres rettigheter og viser dem ikke den vennlighet og godhet som islam pålegger dere. Dette står i skarp kontrast til deres store kjærlighet til rikdom og deres iver etter å samle på den.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Rikdom og fattigdom er ikke målestokken for Guds kjærlighet eller vrede; ære ligger i tro og gode handlinger.
• Å ta vare på foreldreløse barn er en av de høyeste former for fromhet og en vei til Guds tilfredshet.
• Islam opphøyer omsorg for de svake i samfunnet og fordømmer likegyldighet overfor deres lidelser.
• Dette verset vekker samvittigheten og oppmuntrer troende til å være generøse og medfølende, noe som skaper et sterkt og solidarisk samfunn.
• Å unnlate å hjelpe foreldreløse er en alvorlig synd som viser hjertets hardhet og kjærlighet til verdslige goder.