Sure Al-Isra — Vers 42

Forklaring av enkeltord:

• Āliha (آلِهَة): Flertall av ilāh, som betyr guder eller guddommer.
• Ightabaghū (ابْتَغَوْا): De ville søkt eller forsøkt å finne en vei.
• Dhī al-ʿArsh (ذِي الْعَرْشِ): Han som eier den store tronen, det vil si Allah – Den Opphøyde.
• Sabīlan (سَبِيلًا): En vei eller sti.

Tolkning av verset:

Si, o Muhammad, til disse avgudsdyrkerne: Hvis det fantes andre guder sammen med Allah – slik de påstår i sin løgn og oppspinn – da ville disse påståtte gudene ha søkt en vei til Ham som eier den mektige tronen, for å overvinne Ham og utfordre Ham i Hans herredømme, slik kongene i denne verden gjør mot hverandre. Men siden ingen av deres påståtte guder har makt til å gjøre dette, og ingen har kunnet finne en slik vei, er deres påstand om at det finnes andre guder ved siden av Allah fullstendig usann og ugyldig. Dette verset avviser deres påstand gjennom et logisk og overbevisende argument: Hvis det virkelig fantes flere guder, ville de ha konkurrert med hverandre om makten, og den øverste makten ville ikke ha forblitt hos Allah alene. Siden universets orden er stabil og uforstyrret, og ingen har kunnet utfordre Allahs herredømme, er det bevis for at Han er den eneste sanne Gud.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Allahs fullkomne enhet og Hans absolutte makt, som ingen kan utfordre eller overvinne.
• Det lærer oss at troen på Allahs enhet (tawḥīd) er grunnlaget for islam, og at enhver annen påstand om guddommelighet er falsk og uholdbar.
• Verset oppfordrer oss til å bruke fornuft og logikk for å forstå sannheten om Allah, og til å reflektere over universets orden som bevis på Hans enhet.
• Det styrker den troendes tillit til Allah, fordi vi vet at ingen makt i universet kan true Hans herredømme, og at all tilbedelse derfor bør rettes mot Ham alene.
• Verset advarer mot å følge påstander uten bevis, og lærer oss å søke sannheten gjennom kunnskap og ettertanke.