Sure Al-Isra — Vers 49

Forklaring av viktige ord:

• ʿIẓāman (عِظَامًا): Bein, som refererer til menneskets skjelett etter døden.
• Rufātan (رُفَاتًا): Smuldrete eller knuste rester, det vil si bein som har forfalt og blitt til støv og småbiter etter lang tid.

Tolkning av verset:

De vantro som fornektet oppstandelsen, sa i forundring og avvisning: «Når vi først er døde og blitt til bein og forfalne smuler – vil vi virkelig da bli vekket opp igjen som en ny skapning?» De mente dette var umulig og langt unna fornuften, for de så ikke at Den Allmektige som skapte dem første gang fra intet, også har makt til å gjenskape dem etter døden. Deres uttalelse kom fra hjertenes hardhet og fornektelse av Guds allmakt, og de betraktet gjenoppstandelsen som en fjern og urimelig tanke, selv om de var vitne til hvordan jorden gir liv etter å ha vært død.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser hvor stor Guds makt er, og at Han er i stand til å gjenskape skapelsen etter at den er blitt fullstendig forfalt – noe som styrker troen på oppstandelsen og livet etter døden.
• Det minner oss om at fornektelsen av oppstandelsen stammer fra manglende refleksjon over Guds skaperkraft, og at den sanne troende alltid anerkjenner Guds evne til alt.
• Verset oppfordrer mennesket til å tenke på sin egen skapelse og jordens fornyelse, slik at hjertet fylles med ydmykhet og underkastelse overfor Skaperen, og at man forbereder seg til møtet med Ham gjennom gode gjerninger.