Sure Ash-Shu'ara — Vers 65

Ord med behov for forklaring:

• Anjaynā: Vi reddet/frelste.
• Man ma'ahu: De som var sammen med ham (Moses' folk, Israels barn).
• Ajma'īn: Alle sammen, uten unntak.

Tolkning av verset:

Etter at Moses og hans folk hadde krysset havet, som Gud hadde kløvd ved å la Moses slå på vannet med sin stav, befalte Gud havet å lukke seg igjen. Dette skjedde etter at Moses og alle som var med ham hadde kommet trygt over til den andre siden. Gud reddet dem fullstendig fra å drukne, og ingen av dem omkom. Dette var en tydelig demonstrasjon av Guds makt og hans omsorg for sine trofaste tjenere, samtidig som det var en ydmykelse for fienden som forfulgte dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds beskyttelse av de rettferdige: Verset viser at Gud alltid beskytter dem som følger Hans vei, selv i de vanskeligste situasjoner. Når alt synes håpløst, er Guds hjelp nær.
2. Troens styrke: Moses og hans folk viste tillit til Gud selv når de sto overfor et uoverkommelig hinder – havet foran dem og fienden bak dem. Dette lærer oss at ekte tro innebærer å stole på Gud i alle omstendigheter.
3. Guds løfter er sanne: Gud lover å redde de troende fra vanskeligheter, og dette verset bekrefter at Hans løfter alltid blir oppfylt.
4. Oppmuntring til de troende: Historien om Moses og Israels barn gir håp til alle muslimer om at ingen fiende kan overvinne dem så lenge de holder fast ved sin tro og følger Guds veiledning.
5. Guddommelig rettferdighet: Samtidig som Gud reddet Moses og hans folk, ble fienden oversvømmet. Dette minner oss om at Guds rettferdighet alltid vil seire, og at urettferdighet til slutt vil bli straffet.