Sure Al-Qiyama — Vers 3

Ord som trenger forklaring:

• أَيَحْسَبُ: Tror eller innbiller seg.
• الإِنسَانُ: Her siktes det til mennesket som benekter oppstandelsen.
• نَجْمَعَ عِظَامَهُ: Å samle sammen hans ben etter at de har blitt spredt og oppløst i jorden.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål som uttrykker forbauselse over menneskets holdning: Tror det mennesket som benekter oppstandelsen, at Vi ikke skal være i stand til å samle sammen hans ben etter at de har blitt spredt og blandet med jorden? Spørsmålet er ment å vekke fornuften og få mennesket til å innse at den Allmektige som skapte ham første gang, også har full makt til å gjenskape ham. Verset kommer som et svar på dem som tvilte på at Gud kunne gjenopplive de døde, og det understreker at Guds makt er ubegrenset – Han som skapte mennesket fra intet, er i høyeste grad i stand til å samle hans ben og gi ham liv på nytt.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at Guds makt er fullkommen og ubegrenset, og at ingenting er umulig for Ham – verken å skape eller gjenopplive.
• Det minner oss om at tvil på oppstandelsen er en gammel innvending som mennesket har hatt gjennom tidene, men at fornuften og troen på Guds allmakt fører til visshet om at Han vil gjenskape oss.
• Verset oppfordrer mennesket til å reflektere over sin egen skapelse og erkjennelse av at den som skapte ham første gang, også vil gjenopplive ham – dette styrker troen på livet etter døden og gjør mennesket ansvarlig for sine handlinger.
• Troen på oppstandelsen gir håp om rettferdighet og belønning for de gode gjerningene, og den gjør at mennesket lever med bevissthet om at det vil stå til regnskap for sine valg.