Sure Ash-Shu'ara — Vers 100

Ord som trenger forklaring:

• شَافِعِينَ (shāfiʿīn): Flertall av shāfiʿ, som betyr en som går i forbønn for en annen, altså en som ber for noen og søker tilgivelse eller hjelp for dem hos en høyere makt.

Tolkning av verset:

I dette verset, som er en del av de ugudeliges tale på dommens dag, uttrykker de sin dype fortvilelse og anger. De sier: "Vi har ingen som kan gå i forbønn for oss." Dette betyr at de ikke har noen som kan tale deres sak, verken blant englene, profetene eller de troende, for å redde dem fra Guds straff. På dommens dag vil de syndige innse at alle de de stolte på i verden – som avguder, mektige personer eller slektninger – ikke kan hjelpe dem. De som tidligere hadde mulighet til å søke Guds nåde gjennom tro og gode handlinger, står nå uten noen form for hjelp eller forbønn. Dette er et øyeblikk av total håpløshet, hvor de innser at deres tidligere fornektelse av sannheten har fratatt dem enhver mulighet til frelse.

Lærdommer og formaninger:

• Dette verset lærer oss at forbønn (shafāʿah) kun er en realitet for dem som Gud har gitt tillatelse til, og den er forbeholdt de troende som har levd i samsvar med Guds vilje. Ingen kan hjelpe noen på dommens dag uten Guds tillatelse.
• Det minner oss om viktigheten av å søke Guds velbehag i dette livet, og å ikke stole på verdslige makter eller mellomledd som ikke kan hjelpe oss i det hinsidige.
• Verset oppfordrer oss til å reflektere over vårt forhold til Gud nå, før det er for sent, og til å handle med oppriktighet og ydmykhet, slik at vi ikke ender opp i samme fortvilelse som de ugudelige.
• Det styrker troen på at Guds nåde og barmhjertighet er tilgjengelig for den som søker den gjennom tro og gode gjerninger, og at ingen mellomledd er nødvendig for å oppnå Hans tilgivelse i dette livet.