Sure Al-Waqi'a — Vers 64

Forklaring av vanskelige ord:

• Tazra'ūnahu: Å så eller plante frøet i jorden.
• Az-Zāri'ūn: De som får avlingen til å vokse og spire frem.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde stiller et retorisk spørsmål til menneskene for å vekke deres fornuft og takknemlighet: "Er dere de som får frøet til å spire og vokse i jorden, eller er Vi de som får det til å vokse?" Sannheten er at mennesket kun sår frøet i jorden, men det er Allah som får det til å spire, vokse og utvikle seg til en avling. Mennesket har ingen makt over dette, og uten Allahs vilje og nåde ville ingenting vokse. Dette verset minner mennesket om at all vekst og næring kommer fra Allah alene, og at mennesket er fullstendig avhengig av Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Dette verset lærer oss ydmykhet og erkjenner at mennesket er svakt og avhengig av Allah i alle forhold, selv i de dagligdagse tingene som såing og høsting.
2. Det vekker takknemlighet i hjertet, fordi vi innser at all velsignelse og næring vi får, er en gave fra Allah.
3. Verset styrker troen på Allahs allmakt og perfekte skaperevne, og minner oss om at Han er den som opprettholder alt liv.
4. Det oppfordrer oss til å reflektere over naturen rundt oss, og gjennom denne refleksjonen komme nærmere vår Skaper.
5. Det lærer oss at vår rolle i livet er å gjøre vår del (å så), men at resultatet alltid ligger i Allahs hender, noe som gir oss ro og tillit til Ham i alle våre foretakender.