Sure Sad — Vers 31

Ord- og uttrykksforklaringer:

• الصَّافِنَاتُ: Flertall av *ṣāfin* – hester som står på tre bein og løfter det fjerde; dette er et kjennetegn på edle og raske hester.
• الْجِيَادُ: Flertall av *jawād* – de edle, raske og utholdende hestene.

Tolkning av verset:

Verset minner oss om hendelsen da de edle og raske hestene ble vist fram for profeten Sulaymān (fred være med ham) på ettermiddagen, etter at solen hadde passert sitt høyeste punkt. Disse hestene var av den fineste typen – de sto på tre bein og løftet det fjerde, noe som vitnet om deres styrke og hurtighet. De ble ved med å bli vist fram for ham helt til solen gikk ned. Dette skjedde i en kontekst der Sulaymān forberedte seg til jihad (innsats for Guds sak), og han ønsket å bruke disse hestene i Guds vei.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Omsorg for Guds skapninger: Verset viser hvor mye profeten Sulaymān verdsatte og tok vare på hestene, som er blant Guds vakre skapninger, og brukte dem til det som gagner menneskeheten og Guds sak.
2. Forberedelse og styrke: Islam oppfordrer til å forberede seg med styrke og midler, som hester i tidligere tider, for å forsvare sannheten og beskytte samfunnet – dette er en form for tilbedelse når hensikten er ren.
3. Kjærlighet til det gode: Sulaymāns interesse for hestene var ikke forfengelig eller verdenslig, men for å bruke dem i Guds vei. Dette lærer oss at vår glede over materielle goder bør knyttes til å tjene Gud og mennesker.
4. Tidens betydning: Hendelsen fant sted på ettermiddagen, noe som minner oss om å utnytte tiden vår i det som er nyttig, og ikke la den gå tapt i det som ikke gagner oss i dette livet eller det neste.
5. Guds gaver og takknemlighet: Når Gud gir oss rikdom eller ressurser, bør vi bruke dem på en måte som viser takknemlighet og som bringer oss nærmere Ham, slik Sulaymān gjorde med sine hester.