Sure Al-Imran — Vers 59

Ord og uttrykk i verset:

• Mathal (مَثَل): lignelse, eksempel eller sammenligning.
• Kun fa-yakūn (كُن فَيَكُونُ): "Vær!" – og det blir. Dette beskriver Allahs absolutte makt til å skape noe uten forutgående årsak eller tid.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde gjør det klart at skapelsen av Jesus (fred være med ham) uten en far, ikke er noe som gjør ham til guddom eller noe som strider mot naturens lover. Hans tilblivelse ligner nemlig på skapelsen av Adam (fred være med ham), som ble skapt uten verken far eller mor. Allah skapte Adam av jordens støv, og deretter sa Han til ham: "Vær!" – og han ble et menneske. På samme måte ble Jesus skapt ved Allahs ord og vilje.

Dette verset tilbakeviser kristnes påstand om at Jesus er guddommelig fordi han ble født uten far. For hvis fraværet av en far skulle være et tegn på guddommelighet, da ville Adam – som alle er enige om var et menneske og en tjener av Allah – ha større rett til denne påstanden, siden han ble skapt uten både far og mor. Så hvordan kan de akseptere at Adam er et menneske, men samtidig hevde at Jesus er guddommelig, når begge ble skapt på en overnaturlig måte?

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs makt er ubegrenset – Han skaper det Han vil, på den måten Han vil, uten at noe er umulig for Ham.
2. Skapelsen av Jesus og Adam er et bevis på Allahs fullkomne evne og Hans vilje som ikke kan motsies.
3. Sammenligningen mellom Jesus og Adam viser at Jesus er et skapt menneske, ikke en guddom – og dette styrker troen på islams rene monoteisme (tawhid).
4. Verset lærer oss å bruke fornuft og logikk i religiøse spørsmål, og å avvise påstander som strider mot sunn fornuft og åpenbaring.
5. Det minner oss om at Allah alene er Skaperen, og at alle skapninger – uansett hvor spesielle deres tilblivelse er – er avhengige av Ham og underlagt Hans vilje.