Sure Al-Waqi'a — Vers 47

Ord og uttrykk i verset:

• A-idhā mitnā: «Når vi er døde» – uttrykker deres undring og fornektelse av oppstandelsen.
• Kunnā turāban: «blitt til støv» – etter døden og oppløsningen i jorden.
• Wa ʿizāman: «og ben» – som har blitt tørre og oppløst.
• La-mabʿūthūn: «virkelig bli gjenoppreist» – til et nytt liv etter døden.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver hvordan de vantro, i sin fornektelse av oppstandelsen, pleide å si med hån og undring: «Skal vi virkelig bli vekket til live igjen når vi har dødd og blitt til støv og tørre ben?» De mente at dette var en umulighet og en urimelig tanke. Deres uttalelse var ikke et oppriktig spørsmål for å søke sannheten, men snarere en spottende fornektelse av Guds makt og løfte om å gjenopplive de døde. De betraktet oppstandelsen som noe fjernt og usannsynlig, og de latterliggjorde tanken på at menneskekroppen, etter å ha gått i oppløsning, skulle bli satt sammen igjen. Dette viser deres dype uvitenhet om Guds allmakt, som er i stand til å skape alt fra ingenting og gjenta skapelsen når Han vil.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds makt er ubegrenset: Den som skapte mennesket første gang fra intet, er fullt i stand til å gjenskape det etter døden. Ingenting er umulig for Ham.
2. Fornektelse av oppstandelsen fører til et liv i likegyldighet: Når man ikke tror på regnskapets dag, mister man ansvarsfølelsen og lever uten mål eller mening.
3. Troen på oppstandelsen gir håp og retning: Den som tror at han skal møte sin Herre, vil strebe etter det gode og avstå fra det onde, og han vil finne trøst i at rettferdigheten til slutt vil skje fyllest.
4. Advarsel mot hån og spot: Å latterliggjøre Guds løfter og advarsler er en alvorlig synd som fører til fortapelse, som verset og de påfølgende versene viser.
5. Oppstandelsen er en realitet som ingen kan unnslippe: Selv om de fornektet den, vil den komme til å skje, og de vil få se sannheten av det de lo av.