Sure Nuh — Vers 6

Ord- og uttrykksforklaringer:

• فِرَارًا – flukt, avstandtagen, det å vende seg bort og flykte fra sannheten.

Tolkning av verset:

Profeten Nuh (fred være med ham) forteller til sin Herre at hans kall til tro og lydighet, som han fortsatte med både natt og dag, ikke førte til noe annet enn at folket hans flyktet enda lengre bort fra sannheten. Jo mer han inviterte dem til troen, desto mer økte deres motstand, avvisning og fiendtlighet. De vendte ryggen til hans kall og nektet å lytte, og deres hjerter ble bare mer forherdet. Dette viser at deres avvisning ikke skyldtes manglende budskap eller svak forkynnelse, men deres eget stahet og hovmod.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. En troende må fortsette å kalle til det gode selv om folk ikke responderer positivt, for belønningen ligger hos Allah, ikke i resultatet.
2. Menneskenes avvisning av sannheten er ikke en svakhet ved budskapet, men en refleksjon av deres egne hjerter.
3. Profetenes utholdenhet og tålmodighet i møte med motgang er et forbilde for alle som kaller til Allah.
4. Sannheten er ikke avhengig av flertallets aksept; det viktigste er å være trofast mot Allahs budskap.
5. Verset trøster alle som møter motstand i sin kall til det gode – de er i godt selskap med profetene.