Sure Al-A'raf — Vers 191

Ord som trenger forklaring:

• أَيُشْرِكُونَ – "Å sette medparter" (shirk): Å tilbe noe eller noen sammen med Allah.
• مَا لَا يَخْلُقُ شَيْئًا – "Det som ikke skaper noe": De avgudene og skikkelsene de tilber.
• وَهُمْ يُخْلَقُونَ – "Mens de selv er skapt": De er selv skapte vesener, ikke skapere.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål som fordømmer de vantros handlinger: Hvordan kan de sette medparter til Allah – Han som er Skaperen av alt – ved å tilbe skapninger som ikke kan skape noe som helst? Disse avgudene, enten de er steiner, trær, eller til og med skikkelser som Satan, er selv skapte. De har ingen makt til å skape, gi liv, eller sørge for noe. Likevel gjør de dem til guder og tilber dem. Dette er en klar logisk selvmotsigelse: Hvordan kan man tilbe noe som er avhengig av en skaper, mens man forkaster Skaperen selv? Verset understreker at disse avgudene er fullstendig avhengige av Allah for sin eksistens, og de fortjener derfor ingen form for tilbedelse eller ære.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at ren tawhid (monoteisme) er kjernen i islam – all tilbedelse må rettes utelukkende til Allah, fordi Han alene er Skaperen og Opprettholderen av alt.
• Det minner oss om å bruke fornuften: En logisk og reflekterende person vil aldri tilbe skapte ting, fordi de er avhengige og maktesløse.
• Verset oppfordrer oss til å takke Allah for Hans nåde ved å gi oss rettledning, og til å holde oss borte fra all form for avgudsdyrkelse, enten det er fysiske avguder eller moderne former som overdreven kjærlighet til makt, penger eller andre skapninger.
• Det styrker troen ved å vise at islam er en religion som appellerer til sunn fornuft og ren natur (fitrah), og som befrier mennesket fra slaveri til skapte ting.