طس ۚ تِلْكَ آيَاتُ الْقُرْآنِ وَكِتَابٍ مُّبِينٍ(1) Dette er Koranens og en klar skrifts ord, |
هُدًى وَبُشْرَىٰ لِلْمُؤْمِنِينَ(2) ledelse og godt budskap til de troende, |
الَّذِينَ يُقِيمُونَ الصَّلَاةَ وَيُؤْتُونَ الزَّكَاةَ وَهُم بِالْآخِرَةِ هُمْ يُوقِنُونَ(3) som forretter bønnen, gir det rituelle bidrag, og er forvisset om det hinsidige liv. |
إِنَّ الَّذِينَ لَا يُؤْمِنُونَ بِالْآخِرَةِ زَيَّنَّا لَهُمْ أَعْمَالَهُمْ فَهُمْ يَعْمَهُونَ(4) De som ikke tror på det hinsidige, i deres øyne har Vi latt deres gjerninger fortone seg prydelige, så de vandrer i blinde. |
أُولَٰئِكَ الَّذِينَ لَهُمْ سُوءُ الْعَذَابِ وَهُمْ فِي الْآخِرَةِ هُمُ الْأَخْسَرُونَ(5) Disse har en ond straff i vente, og i det hinsidige er det de største taperne. |
وَإِنَّكَ لَتُلَقَّى الْقُرْآنَ مِن لَّدُنْ حَكِيمٍ عَلِيمٍ(6) Du mottar Koranen fra Én som er vis, som vet. |
إِذْ قَالَ مُوسَىٰ لِأَهْلِهِ إِنِّي آنَسْتُ نَارًا سَآتِيكُم مِّنْهَا بِخَبَرٍ أَوْ آتِيكُم بِشِهَابٍ قَبَسٍ لَّعَلَّكُمْ تَصْطَلُونَ(7) Moses sa til sin familie: «Jeg har fått øye på en ild. Jeg skal bringe dere underretning om den, eller bringe dere en brann, om dere måtte ønske å varme dere.» |
فَلَمَّا جَاءَهَا نُودِيَ أَن بُورِكَ مَن فِي النَّارِ وَمَنْ حَوْلَهَا وَسُبْحَانَ اللَّهِ رَبِّ الْعَالَمِينَ(8) Da han kom hen til den, ropte en røst: «Velsignet er Han, som er i ilden, og han som er ved den! Ære være Gud, all verdens Herre! |
يَا مُوسَىٰ إِنَّهُ أَنَا اللَّهُ الْعَزِيزُ الْحَكِيمُ(9) Moses, se, det er Jeg, Gud, den Mektige, den Vise. |
وَأَلْقِ عَصَاكَ ۚ فَلَمَّا رَآهَا تَهْتَزُّ كَأَنَّهَا جَانٌّ وَلَّىٰ مُدْبِرًا وَلَمْ يُعَقِّبْ ۚ يَا مُوسَىٰ لَا تَخَفْ إِنِّي لَا يَخَافُ لَدَيَّ الْمُرْسَلُونَ(10) Kast staven din!» Da han så den bevege seg som en slange, snudde han ryggen og flyktet uten å vende seg. «Moses, vær ikke redd! Hos meg trenger ikke sendebudene å frykte, |
إِلَّا مَن ظَلَمَ ثُمَّ بَدَّلَ حُسْنًا بَعْدَ سُوءٍ فَإِنِّي غَفُورٌ رَّحِيمٌ(11) unntatt den som gjør urett. Om han så etter urett bytter til godt, så er Jeg tilgivende, nåderik. |
وَأَدْخِلْ يَدَكَ فِي جَيْبِكَ تَخْرُجْ بَيْضَاءَ مِنْ غَيْرِ سُوءٍ ۖ فِي تِسْعِ آيَاتٍ إِلَىٰ فِرْعَوْنَ وَقَوْمِهِ ۚ إِنَّهُمْ كَانُوا قَوْمًا فَاسِقِينَ(12) Stikk din hånd inn på brystet, og den vil komme ut hvit, men uskadd. Dette er av de ni tegn til Farao og hans folk. De er et ugudelig folk.» |
فَلَمَّا جَاءَتْهُمْ آيَاتُنَا مُبْصِرَةً قَالُوا هَٰذَا سِحْرٌ مُّبِينٌ(13) Da Våre tegn kom til dem klart og tydelig, sa de: «Dette er skjære trolldom.» |
وَجَحَدُوا بِهَا وَاسْتَيْقَنَتْهَا أَنفُسُهُمْ ظُلْمًا وَعُلُوًّا ۚ فَانظُرْ كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُفْسِدِينَ(14) Og de bestred dem i urett og hovmod, mens de i seg selv var overbevist av dem. Se hva enden ble for dem som sprer fordervelse! |
وَلَقَدْ آتَيْنَا دَاوُودَ وَسُلَيْمَانَ عِلْمًا ۖ وَقَالَا الْحَمْدُ لِلَّهِ الَّذِي فَضَّلَنَا عَلَىٰ كَثِيرٍ مِّنْ عِبَادِهِ الْمُؤْمِنِينَ(15) Vi gav i sin tid David og Salomo visdom, og de sa: «Gud være lovet, som har gitt oss fortrinn fremfor mange av sine troende tjenere.» |
وَوَرِثَ سُلَيْمَانُ دَاوُودَ ۖ وَقَالَ يَا أَيُّهَا النَّاسُ عُلِّمْنَا مَنطِقَ الطَّيْرِ وَأُوتِينَا مِن كُلِّ شَيْءٍ ۖ إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ الْفَضْلُ الْمُبِينُ(16) Salomo ble Davids arvtager, og han sa: «Hør folk, vi er blitt lært fuglenes tale, og er blitt gitt av alle ting. Dette er i sannhet en klar gunstbevisning.» |
وَحُشِرَ لِسُلَيْمَانَ جُنُودُهُ مِنَ الْجِنِّ وَالْإِنسِ وَالطَّيْرِ فَهُمْ يُوزَعُونَ(17) For Salomo ble hans hærskarer samlet, dsjinner, mennesker, fugler, oppstilt på rad og rekke, |
حَتَّىٰ إِذَا أَتَوْا عَلَىٰ وَادِ النَّمْلِ قَالَتْ نَمْلَةٌ يَا أَيُّهَا النَّمْلُ ادْخُلُوا مَسَاكِنَكُمْ لَا يَحْطِمَنَّكُمْ سُلَيْمَانُ وَجُنُودُهُ وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ(18) til de kom til maurdalen, og en maur sa: «Maur, gå inn i deres boliger, så Salomo og hans hær ikke tramper dere i hjel uten at de merker det. |
فَتَبَسَّمَ ضَاحِكًا مِّن قَوْلِهَا وَقَالَ رَبِّ أَوْزِعْنِي أَنْ أَشْكُرَ نِعْمَتَكَ الَّتِي أَنْعَمْتَ عَلَيَّ وَعَلَىٰ وَالِدَيَّ وَأَنْ أَعْمَلَ صَالِحًا تَرْضَاهُ وَأَدْخِلْنِي بِرَحْمَتِكَ فِي عِبَادِكَ الصَّالِحِينَ(19) Salomo smålo ved dens tale, og sa: «Herre, gi meg å takke for Din nåde som Du har vist meg og mine foreldre, og at jeg må leve rettskaffent som Deg behager. Og la meg gå inn, ved Din nåde, blant Dine rettferdige tjenere.» |
وَتَفَقَّدَ الطَّيْرَ فَقَالَ مَا لِيَ لَا أَرَى الْهُدْهُدَ أَمْ كَانَ مِنَ الْغَائِبِينَ(20) Og han inspiserte fuglene, og sa: «Hvordan har det seg at jeg ikke ser hærfuglen? Er den fraværende? |
لَأُعَذِّبَنَّهُ عَذَابًا شَدِيدًا أَوْ لَأَذْبَحَنَّهُ أَوْ لَيَأْتِيَنِّي بِسُلْطَانٍ مُّبِينٍ(21) Jeg vil gi ham en streng refselse, eller drepe ham, eller han må komme til meg med en klar grunn.» |
فَمَكَثَ غَيْرَ بَعِيدٍ فَقَالَ أَحَطتُ بِمَا لَمْ تُحِطْ بِهِ وَجِئْتُكَ مِن سَبَإٍ بِنَبَإٍ يَقِينٍ(22) Han lot ikke lenge vente på seg, og sa: «Jeg har fått rede på noe, som du ikke kjenner til, og kommer til deg fra Saba med sikker informasjon. |
إِنِّي وَجَدتُّ امْرَأَةً تَمْلِكُهُمْ وَأُوتِيَتْ مِن كُلِّ شَيْءٍ وَلَهَا عَرْشٌ عَظِيمٌ(23) Jeg fant at en kvinne hersket over dem, hun er blitt gitt av alle ting, og har en stor trone. |
وَجَدتُّهَا وَقَوْمَهَا يَسْجُدُونَ لِلشَّمْسِ مِن دُونِ اللَّهِ وَزَيَّنَ لَهُمُ الشَّيْطَانُ أَعْمَالَهُمْ فَصَدَّهُمْ عَنِ السَّبِيلِ فَهُمْ لَا يَهْتَدُونَ(24) Jeg fant at hun og hennes folk tilber solen, istedenfor Gud. Satan har latt deres gjerninger fortone seg prydelige for dem, og han stenger dem ute fra veien, og de finner ikke rett vei, |
أَلَّا يَسْجُدُوا لِلَّهِ الَّذِي يُخْرِجُ الْخَبْءَ فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَيَعْلَمُ مَا تُخْفُونَ وَمَا تُعْلِنُونَ(25) så de bøyer seg ikke for Gud, som bringer frem det skjulte i himlene og på jord, som vet hva dere skjuler og hva dere bringer åpent frem. |
اللَّهُ لَا إِلَٰهَ إِلَّا هُوَ رَبُّ الْعَرْشِ الْعَظِيمِ ۩(26) Gud! Det er ingen gud unntatt Ham, den herlige trones Herre.» |
۞ قَالَ سَنَنظُرُ أَصَدَقْتَ أَمْ كُنتَ مِنَ الْكَاذِبِينَ(27) Da sa Salomo: «Vi skal se om du taler sant eller farer med løgn. |
اذْهَب بِّكِتَابِي هَٰذَا فَأَلْقِهْ إِلَيْهِمْ ثُمَّ تَوَلَّ عَنْهُمْ فَانظُرْ مَاذَا يَرْجِعُونَ(28) Dra av gårde med dette brev fra meg, og lever det til dem! Trekk deg så bort, og se hva de svarer!» |
قَالَتْ يَا أَيُّهَا الْمَلَأُ إِنِّي أُلْقِيَ إِلَيَّ كِتَابٌ كَرِيمٌ(29) Dronningen sa: «Mitt råd, jeg har fått et aktverdig brev. |
إِنَّهُ مِن سُلَيْمَانَ وَإِنَّهُ بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَٰنِ الرَّحِيمِ(30) Det er fra Salomo, og lyder: ’I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn. |
أَلَّا تَعْلُوا عَلَيَّ وَأْتُونِي مُسْلِمِينَ(31) Vis ikke overmot mot meg, men kom til meg, som undergivne (muslimer).’» |
قَالَتْ يَا أَيُّهَا الْمَلَأُ أَفْتُونِي فِي أَمْرِي مَا كُنتُ قَاطِعَةً أَمْرًا حَتَّىٰ تَشْهَدُونِ(32) Hun fortsatte: «Mitt råd, gi meg en uttalelse i denne min sak. Jeg pleier ikke avgjøre saker før dere avgir uttalelse til meg.» |
قَالُوا نَحْنُ أُولُو قُوَّةٍ وَأُولُو بَأْسٍ شَدِيدٍ وَالْأَمْرُ إِلَيْكِ فَانظُرِي مَاذَا تَأْمُرِينَ(33) De svarte: «Vi har makt og stor kampkraft, avgjørelsen ligger hos deg. Så overvei hva du vil befale.» |
قَالَتْ إِنَّ الْمُلُوكَ إِذَا دَخَلُوا قَرْيَةً أَفْسَدُوهَا وَجَعَلُوا أَعِزَّةَ أَهْلِهَا أَذِلَّةً ۖ وَكَذَٰلِكَ يَفْعَلُونَ(34) Da sa hun: «Når konger trenger inn i en by, anstiller de ødeleggelser, og hensetter dens mektigste innbyggere i fornedrelse. Slik farer de frem. |
وَإِنِّي مُرْسِلَةٌ إِلَيْهِم بِهَدِيَّةٍ فَنَاظِرَةٌ بِمَ يَرْجِعُ الْمُرْسَلُونَ(35) Jeg vil sende dem en gave, og se hva utsendingen bringer tilbake.» |
فَلَمَّا جَاءَ سُلَيْمَانَ قَالَ أَتُمِدُّونَنِ بِمَالٍ فَمَا آتَانِيَ اللَّهُ خَيْرٌ مِّمَّا آتَاكُم بَلْ أَنتُم بِهَدِيَّتِكُمْ تَفْرَحُونَ(36) Da han kom tilbake til Salomo, sa denne: «Vil dere overdynge meg med rikdom, når det som Gud har gitt meg er bedre enn det Han har gitt dere? Men dere føler glede ved deres gave. |
ارْجِعْ إِلَيْهِمْ فَلَنَأْتِيَنَّهُم بِجُنُودٍ لَّا قِبَلَ لَهُم بِهَا وَلَنُخْرِجَنَّهُم مِّنْهَا أَذِلَّةً وَهُمْ صَاغِرُونَ(37) Vend tilbake til dem, og si at vi vil komme til dem med en hær som de ikke rår med, og drive dem ut derfra, ydmyket og fornedret.» |
قَالَ يَا أَيُّهَا الْمَلَأُ أَيُّكُمْ يَأْتِينِي بِعَرْشِهَا قَبْلَ أَن يَأْتُونِي مُسْلِمِينَ(38) Han fortsatte: «Hør, rådsmenn, hvem av dere kan bringe meg hennes trone før de kommer til meg som undergivne?» |
قَالَ عِفْرِيتٌ مِّنَ الْجِنِّ أَنَا آتِيكَ بِهِ قَبْلَ أَن تَقُومَ مِن مَّقَامِكَ ۖ وَإِنِّي عَلَيْهِ لَقَوِيٌّ أَمِينٌ(39) En av dsjinnene, en ifrit sa: «Jeg vil bringe den til deg før du reiser deg fra din plass, for jeg har styrke til det og kan stoles på.» |
قَالَ الَّذِي عِندَهُ عِلْمٌ مِّنَ الْكِتَابِ أَنَا آتِيكَ بِهِ قَبْلَ أَن يَرْتَدَّ إِلَيْكَ طَرْفُكَ ۚ فَلَمَّا رَآهُ مُسْتَقِرًّا عِندَهُ قَالَ هَٰذَا مِن فَضْلِ رَبِّي لِيَبْلُوَنِي أَأَشْكُرُ أَمْ أَكْفُرُ ۖ وَمَن شَكَرَ فَإِنَّمَا يَشْكُرُ لِنَفْسِهِ ۖ وَمَن كَفَرَ فَإِنَّ رَبِّي غَنِيٌّ كَرِيمٌ(40) En som hadde kunnskap fra skriften, sa: «Jeg vil bringe den til deg før du kan lukke øyet.» Og så, da han så den stå foran ham, sa han: «Dette er en Herrens gunstbevisning for å sette meg på prøve, om jeg er takknemlig eller utakknemlig. Den som er takknemlig, takker til sitt eget beste, og den som er utakknemlig, Herren er selvtilstrekkelig, verdig!» |
قَالَ نَكِّرُوا لَهَا عَرْشَهَا نَنظُرْ أَتَهْتَدِي أَمْ تَكُونُ مِنَ الَّذِينَ لَا يَهْتَدُونَ(41) Og han fortsatte: «Gjør hennes trone ugjenkjennelig for henne, så vi kan se om hun er under ledelse, eller av dem som ikke er det.» |
فَلَمَّا جَاءَتْ قِيلَ أَهَٰكَذَا عَرْشُكِ ۖ قَالَتْ كَأَنَّهُ هُوَ ۚ وَأُوتِينَا الْعِلْمَ مِن قَبْلِهَا وَكُنَّا مُسْلِمِينَ(42) Så da hun kom, sa man: «Er din trone slik som dette?» Hun svarte: «Det ser ut som var det den. Vi ble gitt kunnskap før dette, og gav oss inn under Gud.» |
وَصَدَّهَا مَا كَانَت تَّعْبُدُ مِن دُونِ اللَّهِ ۖ إِنَّهَا كَانَتْ مِن قَوْمٍ كَافِرِينَ(43) Men det hun tjente, istedenfor Gud, holdt henne borte, og hun var av de vantro folk. |
قِيلَ لَهَا ادْخُلِي الصَّرْحَ ۖ فَلَمَّا رَأَتْهُ حَسِبَتْهُ لُجَّةً وَكَشَفَتْ عَن سَاقَيْهَا ۚ قَالَ إِنَّهُ صَرْحٌ مُّمَرَّدٌ مِّن قَوَارِيرَ ۗ قَالَتْ رَبِّ إِنِّي ظَلَمْتُ نَفْسِي وَأَسْلَمْتُ مَعَ سُلَيْمَانَ لِلَّهِ رَبِّ الْعَالَمِينَ(44) Så sa man til henne: «Kom inn i palasset!» Da hun fikk se det, trodde hun det var en vannflate og trakk kjolen oppover bena, men Salomo sa: «Det er et palass belagt med krystall.» Da sa hun: «Herre, jeg har gjort urett mot meg selv! Jeg overgir meg sammen med Salomo til Gud, all verdens Herre.» |
وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا إِلَىٰ ثَمُودَ أَخَاهُمْ صَالِحًا أَنِ اعْبُدُوا اللَّهَ فَإِذَا هُمْ فَرِيقَانِ يَخْتَصِمُونَ(45) Vi sendte til folket Thamod deres bror Salih: «Tjen Gud!» Men se, de ble to partier som lå i strid. |
قَالَ يَا قَوْمِ لِمَ تَسْتَعْجِلُونَ بِالسَّيِّئَةِ قَبْلَ الْحَسَنَةِ ۖ لَوْلَا تَسْتَغْفِرُونَ اللَّهَ لَعَلَّكُمْ تُرْحَمُونَ(46) Han sa: «Mitt folk, hvorfor vil dere se påskyndet det onde før det gode? Hvorfor ber dere ikke Gud om tilgivelse, så dere må finne nåde?» |
قَالُوا اطَّيَّرْنَا بِكَ وَبِمَن مَّعَكَ ۚ قَالَ طَائِرُكُمْ عِندَ اللَّهِ ۖ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ تُفْتَنُونَ(47) De svarte: «Vi ser et dårlig forvarsel i deg og de som er sammen med deg.» Da sa han: «Deres forvarsel ligger i Guds hånd! Nei, dere er et folk som settes på prøve.» |
وَكَانَ فِي الْمَدِينَةِ تِسْعَةُ رَهْطٍ يُفْسِدُونَ فِي الْأَرْضِ وَلَا يُصْلِحُونَ(48) Nå var det i byen en gruppe på ni som skapte ufred i landet og ikke fred og orden, |
قَالُوا تَقَاسَمُوا بِاللَّهِ لَنُبَيِّتَنَّهُ وَأَهْلَهُ ثُمَّ لَنَقُولَنَّ لِوَلِيِّهِ مَا شَهِدْنَا مَهْلِكَ أَهْلِهِ وَإِنَّا لَصَادِقُونَ(49) og de sa: «Sverg ved Gud overfor hverandre: ’Vi skal overfalle ham og hans husfolk om natten, og så skal vi si til hans nærmeste blodhevnforpliktede at vi var ikke vitner til tilintetgjørelsen av hans hus, og vi snakker sant.’» |
وَمَكَرُوا مَكْرًا وَمَكَرْنَا مَكْرًا وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ(50) De smidde renker, men Vi la også planer, uten at de ante det. |
فَانظُرْ كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ مَكْرِهِمْ أَنَّا دَمَّرْنَاهُمْ وَقَوْمَهُمْ أَجْمَعِينَ(51) Og se, hva enden ble for deres renker! Vi utryddet dem og deres folk, alle sammen. |
فَتِلْكَ بُيُوتُهُمْ خَاوِيَةً بِمَا ظَلَمُوا ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً لِّقَوْمٍ يَعْلَمُونَ(52) Dette er deres boliger, forlatt i ruiner, på grunn av deres urett. Heri er et tegn for mennesker som vet. |
وَأَنجَيْنَا الَّذِينَ آمَنُوا وَكَانُوا يَتَّقُونَ(53) Men Vi reddet dem som trodde og var gudfryktige. |
وَلُوطًا إِذْ قَالَ لِقَوْمِهِ أَتَأْتُونَ الْفَاحِشَةَ وَأَنتُمْ تُبْصِرُونَ(54) Og Lot, da han sa til sitt folk: «Begår dere skammeligheter med åpne øyne? |
أَئِنَّكُمْ لَتَأْتُونَ الرِّجَالَ شَهْوَةً مِّن دُونِ النِّسَاءِ ۚ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ تَجْهَلُونَ(55) Går dere i begjær til menn fremfor kvinner? Dere er i sannhet uvitende mennesker!» |
۞ فَمَا كَانَ جَوَابَ قَوْمِهِ إِلَّا أَن قَالُوا أَخْرِجُوا آلَ لُوطٍ مِّن قَرْيَتِكُمْ ۖ إِنَّهُمْ أُنَاسٌ يَتَطَهَّرُونَ(56) Hans folk hadde ikke annet svar å gi enn å si: «Jag Lots hus ut av byen! Det er folk som tror de er rene.» |
فَأَنجَيْنَاهُ وَأَهْلَهُ إِلَّا امْرَأَتَهُ قَدَّرْنَاهَا مِنَ الْغَابِرِينَ(57) Så reddet Vi ham og hans hus, unntatt hans kone. Vi bestemte at hun skulle bli blant de gjenværende. |
وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِم مَّطَرًا ۖ فَسَاءَ مَطَرُ الْمُنذَرِينَ(58) Vi lot regn regne over dem, og ondt er de advartes regn. |
قُلِ الْحَمْدُ لِلَّهِ وَسَلَامٌ عَلَىٰ عِبَادِهِ الَّذِينَ اصْطَفَىٰ ۗ آللَّهُ خَيْرٌ أَمَّا يُشْرِكُونَ(59) Si: «Lovet være Gud, og fred over Hans tjenere som Han har utvalgt. Hva er å foretrekke, Gud, eller det de setter ved Hans side?» |
أَمَّنْ خَلَقَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ وَأَنزَلَ لَكُم مِّنَ السَّمَاءِ مَاءً فَأَنبَتْنَا بِهِ حَدَائِقَ ذَاتَ بَهْجَةٍ مَّا كَانَ لَكُمْ أَن تُنبِتُوا شَجَرَهَا ۗ أَإِلَٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ بَلْ هُمْ قَوْمٌ يَعْدِلُونَ(60) Han som har skapt himlene og jorden, og sender dere vann fra oven, hvorved vi frembringer haver full av skjønnhet. Deres trær kunne dere aldri frembringe. Er det vel en gud sammen med Gud? Nei, men de er et folk som setter annet på linje med Ham! |
أَمَّن جَعَلَ الْأَرْضَ قَرَارًا وَجَعَلَ خِلَالَهَا أَنْهَارًا وَجَعَلَ لَهَا رَوَاسِيَ وَجَعَلَ بَيْنَ الْبَحْرَيْنِ حَاجِزًا ۗ أَإِلَٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ بَلْ أَكْثَرُهُمْ لَا يَعْلَمُونَ(61) Han som har skapt det faste land og latt det gjennomstrømme av elver, satt fjellmassiver på det, og plassert et skille mellom de to hav. Er det vel en gud sammen med Gud? Nei, men folk flest vet det ikke. |
أَمَّن يُجِيبُ الْمُضْطَرَّ إِذَا دَعَاهُ وَيَكْشِفُ السُّوءَ وَيَجْعَلُكُمْ خُلَفَاءَ الْأَرْضِ ۗ أَإِلَٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ قَلِيلًا مَّا تَذَكَّرُونَ(62) Han som bønnhører den nødstedte når han kaller på Ham, tar bort det onde, og lar dere ta over jorden. Er det vel en gud sammen med Gud? Lite tenker de etter. |
أَمَّن يَهْدِيكُمْ فِي ظُلُمَاتِ الْبَرِّ وَالْبَحْرِ وَمَن يُرْسِلُ الرِّيَاحَ بُشْرًا بَيْنَ يَدَيْ رَحْمَتِهِ ۗ أَإِلَٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ تَعَالَى اللَّهُ عَمَّا يُشْرِكُونَ(63) Han som viser dere vei i mørke på land og hav, som sender vindene som budbringere for sin barmhjertighet. Er det vel en gud sammen med Gud? Høyt hevet er Han over det de setter ved Hans side. |
أَمَّن يَبْدَأُ الْخَلْقَ ثُمَّ يُعِيدُهُ وَمَن يَرْزُقُكُم مِّنَ السَّمَاءِ وَالْأَرْضِ ۗ أَإِلَٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ قُلْ هَاتُوا بُرْهَانَكُمْ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ(64) Han som frembringer skapningen, og gjør det på nytt, gir dere underhold fra himmel og jord. Er det vel en gud sammen med Gud? Si: «Kom med deres bevis, om dere snakker sant!» |
قُل لَّا يَعْلَمُ مَن فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ الْغَيْبَ إِلَّا اللَّهُ ۚ وَمَا يَشْعُرُونَ أَيَّانَ يُبْعَثُونَ(65) Si: «Ingen i himlene eller på jord kjenner det skjulte, unntatt Gud.» De aner ikke når de skal gjenoppvekkes. |
بَلِ ادَّارَكَ عِلْمُهُمْ فِي الْآخِرَةِ ۚ بَلْ هُمْ فِي شَكٍّ مِّنْهَا ۖ بَلْ هُم مِّنْهَا عَمُونَ(66) Nei, deres kunnskap svikter når det gjelder det hinsidige, de er i tvil om det, nei, de er blinde overfor det! |
وَقَالَ الَّذِينَ كَفَرُوا أَإِذَا كُنَّا تُرَابًا وَآبَاؤُنَا أَئِنَّا لَمُخْرَجُونَ(67) De vantro sier: «Skal vi og våre fedre gjenoppvekkes når vi er blitt støv? |
لَقَدْ وُعِدْنَا هَٰذَا نَحْنُ وَآبَاؤُنَا مِن قَبْلُ إِنْ هَٰذَا إِلَّا أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ(68) Både vi og våre fedre er blitt lovet dette tidligere. Dette er bare gamle fabler!» |
قُلْ سِيرُوا فِي الْأَرْضِ فَانظُرُوا كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُجْرِمِينَ(69) Si: «Reis omkring på jorden og se hva enden ble for synderne!» |
وَلَا تَحْزَنْ عَلَيْهِمْ وَلَا تَكُن فِي ضَيْقٍ مِّمَّا يَمْكُرُونَ(70) Vær ikke bedrøvet over dem og føl deg ikke trykket over deres renker! |
وَيَقُولُونَ مَتَىٰ هَٰذَا الْوَعْدُ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ(71) De sier: «Når kommer så det som er stilt i utsikt, om dere snakker sant?» |
قُلْ عَسَىٰ أَن يَكُونَ رَدِفَ لَكُم بَعْضُ الَّذِي تَسْتَعْجِلُونَ(72) Si: «Kanskje er noe av det dere ønsker påskyndet like i hælene på dere.» |
وَإِنَّ رَبَّكَ لَذُو فَضْلٍ عَلَى النَّاسِ وَلَٰكِنَّ أَكْثَرَهُمْ لَا يَشْكُرُونَ(73) Sannelig, Herren er full av godhet mot menneskene. Men folk flest takker ikke. |
وَإِنَّ رَبَّكَ لَيَعْلَمُ مَا تُكِنُّ صُدُورُهُمْ وَمَا يُعْلِنُونَ(74) Herren vet hva deres hjerter skjuler, og hva de bærer åpent frem. |
وَمَا مِنْ غَائِبَةٍ فِي السَّمَاءِ وَالْأَرْضِ إِلَّا فِي كِتَابٍ مُّبِينٍ(75) Det er intet skjult i himlene og på jord, som ikke finnes i en klar Bok. |
إِنَّ هَٰذَا الْقُرْآنَ يَقُصُّ عَلَىٰ بَنِي إِسْرَائِيلَ أَكْثَرَ الَّذِي هُمْ فِيهِ يَخْتَلِفُونَ(76) Denne Koran forteller Israels barn det meste av det de er uenige om. |
وَإِنَّهُ لَهُدًى وَرَحْمَةٌ لِّلْمُؤْمِنِينَ(77) Den er ledelse og nåde til de troende. |
إِنَّ رَبَّكَ يَقْضِي بَيْنَهُم بِحُكْمِهِ ۚ وَهُوَ الْعَزِيزُ الْعَلِيمُ(78) Herren vil treffe avgjørelse mellom dem ved sin dom. Han er den Mektige, den Allvitende. |
فَتَوَكَّلْ عَلَى اللَّهِ ۖ إِنَّكَ عَلَى الْحَقِّ الْمُبِينِ(79) Så forlat deg på Gud, du står på den klare sannhet! |
إِنَّكَ لَا تُسْمِعُ الْمَوْتَىٰ وَلَا تُسْمِعُ الصُّمَّ الدُّعَاءَ إِذَا وَلَّوْا مُدْبِرِينَ(80) Du kan visselig ikke få døde til å høre, og du kan heller ikke få døve til å høre kallet, når de vender ryggen til og går. |
وَمَا أَنتَ بِهَادِي الْعُمْيِ عَن ضَلَالَتِهِمْ ۖ إِن تُسْمِعُ إِلَّا مَن يُؤْمِنُ بِآيَاتِنَا فَهُم مُّسْلِمُونَ(81) Du kan heller ikke lede blinde ut av deres villfarelse. Du får ingen til å høre, unntatt de som tror på Vårt ord, og gir seg hen til Gud. |
۞ وَإِذَا وَقَعَ الْقَوْلُ عَلَيْهِمْ أَخْرَجْنَا لَهُمْ دَابَّةً مِّنَ الْأَرْضِ تُكَلِّمُهُمْ أَنَّ النَّاسَ كَانُوا بِآيَاتِنَا لَا يُوقِنُونَ(82) Når ordet inntreffer overfor dem, vil Vi la stå frem av jorden et dyr som vil tale til dem, at menneskene ikke hadde tiltro til Vårt ord. |
وَيَوْمَ نَحْشُرُ مِن كُلِّ أُمَّةٍ فَوْجًا مِّمَّن يُكَذِّبُ بِآيَاتِنَا فَهُمْ يُوزَعُونَ(83) Den dag vil Vi samle fra alle folk en flokk av dem som forkastet Vårt ord, på rekke og rad. |
حَتَّىٰ إِذَا جَاءُوا قَالَ أَكَذَّبْتُم بِآيَاتِي وَلَمْ تُحِيطُوا بِهَا عِلْمًا أَمَّاذَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ(84) Når de er kommet, vil Han si: «Holdt dere Mitt ord for løgn, uten at dere visste hva det dreiet seg om? Hva er det dere har gjort?» |
وَوَقَعَ الْقَوْلُ عَلَيْهِم بِمَا ظَلَمُوا فَهُمْ لَا يَنطِقُونَ(85) Og ordet inntreffer overfor dem for den urett de har begått, og de har ingenting å si. |
أَلَمْ يَرَوْا أَنَّا جَعَلْنَا اللَّيْلَ لِيَسْكُنُوا فِيهِ وَالنَّهَارَ مُبْصِرًا ۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ لِّقَوْمٍ يُؤْمِنُونَ(86) De har vel sett at Vi har gjort natten til hvile for dem, og dagen til å gi lys? Heri er visselig et jærtegn for folk som tror. |
وَيَوْمَ يُنفَخُ فِي الصُّورِ فَفَزِعَ مَن فِي السَّمَاوَاتِ وَمَن فِي الْأَرْضِ إِلَّا مَن شَاءَ اللَّهُ ۚ وَكُلٌّ أَتَوْهُ دَاخِرِينَ(87) Den dag det støtes i basunen, vil alle som er i himlene og på jord bli slått av skrekk, unntatt den som Gud bestemmer. Alle trer frem for Ham i underkastelse. |
وَتَرَى الْجِبَالَ تَحْسَبُهَا جَامِدَةً وَهِيَ تَمُرُّ مَرَّ السَّحَابِ ۚ صُنْعَ اللَّهِ الَّذِي أَتْقَنَ كُلَّ شَيْءٍ ۚ إِنَّهُ خَبِيرٌ بِمَا تَفْعَلُونَ(88) Du vil se fjellene, som du trodde var faste og urørlige, flyte bort som skyer, Guds verk, Han fullbyrder alt. Han er vel underrettet om det dere gjør. |
مَن جَاءَ بِالْحَسَنَةِ فَلَهُ خَيْرٌ مِّنْهَا وَهُم مِّن فَزَعٍ يَوْمَئِذٍ آمِنُونَ(89) Den som kommer med en god gjerning, har noe som er bedre i vente, og de er trygge for denne dags skrekk. |
وَمَن جَاءَ بِالسَّيِّئَةِ فَكُبَّتْ وُجُوهُهُمْ فِي النَّارِ هَلْ تُجْزَوْنَ إِلَّا مَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ(90) Men den som kommer med en ond gjerning, går hodekulls i Ilden. «Belønnes dere for annet enn det dere har gjort?» |
إِنَّمَا أُمِرْتُ أَنْ أَعْبُدَ رَبَّ هَٰذِهِ الْبَلْدَةِ الَّذِي حَرَّمَهَا وَلَهُ كُلُّ شَيْءٍ ۖ وَأُمِرْتُ أَنْ أَكُونَ مِنَ الْمُسْلِمِينَ(91) Jeg er kun pålagt å tjene Herren over dette sted, som Han har fredlyst. Ham tilhører alt. Jeg er pålagt å være av dem som gir seg Gud i vold, |
وَأَنْ أَتْلُوَ الْقُرْآنَ ۖ فَمَنِ اهْتَدَىٰ فَإِنَّمَا يَهْتَدِي لِنَفْسِهِ ۖ وَمَن ضَلَّ فَقُلْ إِنَّمَا أَنَا مِنَ الْمُنذِرِينَ(92) og å fremlese Koranen. Om noen finner ledelse, så er han på rett vei til eget beste. Om noen går på villstrå, så si: «Jeg er bare en advarer.» |
وَقُلِ الْحَمْدُ لِلَّهِ سَيُرِيكُمْ آيَاتِهِ فَتَعْرِفُونَهَا ۚ وَمَا رَبُّكَ بِغَافِلٍ عَمَّا تَعْمَلُونَ(93) Og si: «Gud skje lov og pris!» Han vil vise dere Sine jærtegn, og dere vil erkjenne dem. Gud er ikke likegyldig med hva dere gjør! |
أحمد العجمي
ابراهيم الاخضر
بندر بليلة
خالد الجليل
حاتم فريد الواعر
خليفة الطنيجي
سعد الغامدي
سعود الشريم
الشاطري
صلاح بوخاطر
عبد الباسط
عبدالرحمن العوسي
عبد الرشيد صوفي
عبدالعزيز الزهراني
عبد الله بصفر
عبد الله الجهني
علي الحذيفي
علي جابر
غسان الشوربجي
فارس عباد
ماهر المعيقلي
محمد أيوب
محمد المحيسني
محمد جبريل
المنشاوي
الحصري
مشاري العفاسي
ناصر القطامي
وديع اليمني
ياسر الدوسري
